|
Bårsetbåten Bårsetbåten ble funnet under torving på Nord-Kvaløya. Båtens tekniske detaljer og mulig bruk er fyldig beskrevet av Håvard Dahl Bratrein, forfatteren av Karlsøy og Helgøy bygdebok. Båten er avbilda og omtalt fra side 186-188 i bind I.17 |
Båten kan sammenliknes med en fembøring, 13,07 m lang – 42 fot. Den var 2,64 m brei og 0,57 m djup. Den hadde seks omfar. De fem nederste var klinka med jern, mens det øverste delvis var sydd, delvis nagla med tre. Håvard Dahl Bratrein sier også at kjølen var svakt utvikla og at det var brukt hamp som tettemiddel mellom bordgangene. Materialet var furu, og Dahl Bratrein antyder at den er blitt bygd inne i Ullsfjorden eller i Lyngen. Båten kunne roes av 9 årepar, 18 personer.  Bildet er henta fra heimesida til Tromsø museum. Der sier de at det sannsynligvis var en båt som ble rodd, men at det også kan ha blitt nytta segl. De daterer den til omkring 700 etter vår tidsregning. Museet antyder også at bårsetbåten kan være bygd av samer fordi den øverste bordgangen delvis var sydd, delvis nagla med tre. Materialet var furu og derfor er det mest sannsynlig at den er bygd nord for Helgeland. Dahl Bratrein plasserer bygginga inne i Ullsfjorden eller Lyngen. Nyere forsking antyder derimot at furua i skipsplanken er lenger sørfra, fra Nordland. Dahl Bratrein er inne på tanken at det kan være en samisk båt fordi den øverste bordgangen er sydd. Sying med sener blir regna som en samisk tradisjon som vi blant anna kjenner igjen fra Snorres fortelling om Sigurd Slembe. Dahl Bratrein tror at årsaken til at det er nytta sying og trenagler øverst, er for å holde kostnadene nede. Bårsetbåten kan være bygd av norrøne båtbyggere. Den kan like godt være et samisk produkt. Det er svært sannsynlig at det er norrøne bosettere som har bestilt og brukt båten. Men Dahl Bratrein plasserer bygginga inne i Ullsfjorden eller i Lyngen der furua er lagelig stor. På denne tida – omkring 900 – var disse områdene Finnmork. Der bodde det bare samer. Det bodde også samer ute på øyene blant de norrøne bosetterne. Samene brukte sener fordi det ikke kosta noe, og fordi tilgangen på jern var liten. Per definisjon ble en samisk båt gratis. Den kosta bare stor kløkt og stor arbeidsinnsats. Bårsetbåten kan ha blitt bestilt med jernnagler i bordgangene under vannlinja. Jernet til naglene kan ha blitt levert samtidig med bestillinga, eller naglene kunne være ferdigsmidd av oppdragsgiveren. Vi veit ellers svært lite om de samiske båttradisjonene. Vi har ingen dokumentasjon på at samene konsekvent «sydde« båtene med sener. Bårsetbåten er under revurdering. Walter Meyer Pedersen har skrevet en hovedoppgave om akkurat dette: En revurdering av rekonstruksjonen fra 1937.18 Her kommer han fram til at båten må ha hatt et tildels anna utseende enn det Tromsø museum kom fram til i 1937. Ellers har det etter hvert dukka opp mange referanser til bårsetbåten på nettet. Nettstedet http://www.arctandria.no/artikler/barsetbaten/tegning_oppriss.htm har flere tegninger av bårsetbåten ut fra ny forsking. Her benevnes båten som vår eldste nordlandsbåt. |
