Mannskapet viste seg å være en gjeng barske elever fra seillinja ved Fosen Folkehøgskole. Uten motorisert hjelp har de seilt og rodd hele leia, fra Fosen i Trøndelag til Narvik, sammen med lærer og høvedsmann Vegar Heide. Seilturen er den siste store turen elevene gjør i skoleåret sitt. Da skal ett års innlæring av kunnskap og tilvirking av personlig utstyr settes på prøve.

Noen av Narviks gammelbåtinteresserte var på plass i Vassvika da det langveisfarende besøket ankom målet sitt, og Hilberg Steinsvik, formann i Narvik Båtforening, tilbød gjengen raust tak over hodet i klubbhuset, da en av dansk ungjentestemme spurte etter plass for teltet sitt.

NSB vil ikke frakte
 

Fordums legender og rivaler rip i rip i Narvik Båtførenings gjestehavn i Vassvik.

”Braute” fikk behørig fortøyningsplass ved siden av ”Hildringstimen”, og skal passes av Øgsnes og mannskap. Helt fram til 13. juni kan man se og sammenligne disse to havets legender i båtforeningens gjestehavn. Da kommer nemlig båtens egentlige eiere opp for å sette ”Braute” på en semitrailer med kurs over kjølen ned til Luleå. Båtlaget skal deretter nyte turen rundt den skandinaviske halvøya tilbake til Trøndelag igjen.

Årsaken til at trailer ble valgt som transport, og ikke Ofotbanen, virker noe merkelig for oss i Narvik. NSB kaller imidlertid båten for ”ukurant gods”, og vil ganske enkelt ikke påta seg frakten – til tross for at der står kran på kaiene både i Narvik og Luleå, og at slik transport har vært gjort med hell tidligere. De ville ikke engang gi båteierne pris på transporten, til tross for appell til NSB’s kulturhistoriske samvittighet. Det var nemlig tradisjonsbåter i form av nordlandsåttringer som transporterte gods på Torneträsk for nøyaktig hundre år siden.

Litt bakgrunn om Åfjordsbåten
De fleste kjenner Johan Bojers ”Den siste viking”. Historien om han Krestaver Myran som var med i Trollfjordslaget med ”Kobben”, og han Pinadø med Littjfoten som redda de forliste vennene sine da han seilte over kvelvet med ”Søblomsten”. Både ”Kobben” og ”Søblomsten” var Åfjordsbåter. Forskjellen på disse og nordlandsbåtene er ganske store om man begynner å se på detaljene.

Det mest markante for øyet, er den krumme stevnen på Åfjordsbåten. Den rette nordlandsbåtstevnen kom imidlertid ikke før midten av 1800-tallet, så gamle nordlandsbåter kan nok i større grad enn nye forveksles med Åfjordsbåter. En annen viktig forskjell, er at åfjordingene den dag i dag hogger de viktigste bordene i skroget, halsene, ut av tømmerstokken. De skal være vridde og samtidig krumme, for å gi vannet den rette skruen inn under skroget. Der har nordlendingene forenklet og rasjonalisert ved å vri sagde bord.

Alt dette kan Narvikværingene imidlertid studere med egne øyne om man legger spaserturen innom gjestehavna til Narvik Båtforening i Vassvik en av dagene.