Her er du nå:  Hovedside Ottar om Nordlandsbåten

Ottar om Nordlandsbåten

Gådagens postkasseinnhold var kjærkommen lesing. Da hjørnet av Ottar lyste fra reklamehaugen, var gårdagens TV-titting avlyst. Landskamp mot Japan fikk være landskamp. I går var det hefteredaktør Gunnar Eldjarn som stod for underholdninga i mitt hjem!
 

Av
Admin   15. mai 2002, kl.10:29

Ottar er Tromsø Museums populærvitenskapelige tidsskrift og Nr. 2, 2002 (Nr 240) har temaet "Nordlandsbåten i bruk - i dag". Nordlandsbåten i historisk perspektiv begynner å bli utlest materie. Asbjørn Klepps bidrag i serien "Norske båter", Godal/Eldjarns 4-bindsbibel, Harr's "1000 år på kjøl" og ei lang liste av annen mer eller mindre komplett litteratur kan ikke gi oss mye nytt om det gamle.

Nordlandsbåten i dagens perspektiv er et glimrende tiltak fra Museet. Forfattere av artiklene i bladet er Arne Hole, Gunnar Eldjarn, Britt Kramvig og Arne-Terje Sæther. De har tatt i hovedsak tatt utgangspunkt i båtene og miljøet rundt Kystlaget Arctandria, og gir oss en fin oppsummering av hva man har lært av å bruke båtene i den moderne tiden.

Arne R. Hole gir oss fin oppsummering av nordlandsbåtens nye renessanse, og jeg synes han får med seg hovedtrekkene slik jeg kjenner historien.

Arne-Terje og Gunnar gir oss resultater fra test med roing av forskjellige småbåter. Båtenes egenskaper i sjøen dokumenteres nøkternt og med greie tabeller. Spennende, men jeg kunne også tenkt meg å sett hvordan de samme båtene seilet.

Så gir Arne-Terje oss en nyttig artikkel om stell og vedlikehold. Vi får finfin informasjon som f.eks. blanding av de forskjellige smøremidlene - dog bare på den gode gamle måten. Noen av oss har "feiget" unna med moderne saker, og kanskje i ren uvitenhet, da malingsleverandørene prøver å innbille oss at nåtidens saker er bedre enn oldtidens. Dette er langt fra tilfelle, men kanskje burde vi også fått noen tips om hva av det moderne som KAN brukes, og hva vi i hvert fall burde styre klar av.

Gunnar har også skrevet en fyldig artikkel om Drauen - Restaurering av den gamle, samt bygging og seiling av den nye. Artikkelen er spesielt spennende for oss litt innvidde, ettersom Drauen muligens kan fortelle oss mer om de virkelig gamle båtenes egenskaper. Gunnar gir oss tall fra prøvesegling, og prøving/feiling, samt konklusjonene. Det hadde vært spennende å se Drauen og "Mjølner", som er en kopi av "Sølvskeia" i Gratangen, i en grundig sammenligningstest. Når jeg leser det som har med seil og gjøre, kommer jeg til å tenke at jeg ikke har sett god dokumentasjon for hvordan man optimaliserer et råseil. Gunnar skriver om bruk av luser, som er en velprøvd metode. Jeg savnet muligens ei faktarute på metoden for optimalisering av seglet. Den hadde vært nyttig for mange!

Til slutt i heftet tar Gunnar, Britt og Arne-Terje oss med gjennom deres erfaring av historien. Fine tematiserte sider med bilder fra Lofotturer. Her savner jeg beskrivelse av det faktum, at det nå er i ferd med å bli en hel liten valfart av gammelbåtmiljø under Loftfisket - litt takket være Arctandrias turer. I fjor var det hele 6 fembøringer å se på Lofothavet. I år "bare" fire, ettersom Gunnar og Arne-Terje var opptatt med å bygge ennå et tilskudd i fembøringsrekka.

Jeg konkluderer
Vitenskapelig stoff kan fort bli kjedelig og akademisk i formen hvis man ikke passer seg. Dette har forfatterne unngått, og spesielt Arne-Terje skriver fornøyelig friskt, og krydrer med humoristiske innslag. Dette gjør heftet lett leselig og interessant for folk utenfor miljøet også. Heftet er godt illustrert. Bravo!

Hva nå?
Jeg er selv akademiker, og faller fort for stoff som dokumenterer båtenes fysikk og egenskaper. Det vil være utrolig interessant å finne ut hvor gode båtene vi seiler med i dag egentlig er? Kan vi utvikle en standard for testing av båtene våre?

En slik standard må funderes i skikkelige oppmålinger. Dette vil gi grunnlag for utveksling av erfaringer på vitenskapelig vis - Ikke bare nordlandsbåter i mellom, men mellom alle tradisjonsbåter. En del av testene i en slik standard vil selvfølgelig være avhengig av båtbrukernes kunnskaper og nivå, men kan i neste omgang være med på å styrke de samme kunnskapene.

Med kløktig bruk av dataverktøyer, kan resultater av slike tester gi oss verdifull informasjon til simulering av båtegenskaper. Man kunne f.eks. sette en museumsgjenstand på et virtuelt hav uten å måtte bygge en kopi først. Jeg melder meg herved frivillig til å være med på et slikt prosjekt!

Anders Øgsnes
Hildringstimen


Utskriftsvennlig
versjon


Kommentarer til saken
Kommenter saken