Her er du nå:  Hovedside Hæringen "kullseilte"

Hæringen "kullseilte"

...Slik kan det gå når man ikke gjør skikkelig godt journalistisk arbeid. Hæringens "kullseiling" ble til kullseiling i media. Slik kan det bli når man ikke sjekker direkte med kilden, og jeg rydder selvfølgelig opp her på Hildringstimen. Kortversjonen er slik: Hæringen fikk en brottsjø ombord som gjorde at motoren stoppet. De valgte derfor å gå ombord i Faxsen. Det var under slepet at åttringen trillet, og ingen mennesker var i havet.

Les mannskapets egen versjon av historien på Kystlaget Saltas sider her: http://www.salta.no/
 

Av
Admin   28. juni 2010, kl.09:32

Hæringen er en sneseglrigget åttring, bygget ca 1900. Båten har utmerket seg under regattaer i flere år som en rask seiler. Søndag 27, på vei heim fra Kabelvåg valgte mannskapet å gå over i M/K Faxsen.

Da de tok Hæringen på slep, trillet den, og det så en stund dramatisk ut for den 110 år gamle herren. Hæringen ble imidlertid berget av Redningsskøyta og Kystvakta, og skadene ser ikke mer omfattende ut, enn at de godt kan repareres. 

Les mer om hendelsenhos NRK Nordland:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7187318
og Avisa Nordland
http://www.an.no/nyheter/article5173569.ece
http://www.an.no/nyheter/article5174384.ece
..og så til slutt - Mannskapets egen pressemelding:
http://www.salta.no/

Utskriftsvennlig
versjon


Kommentarer til saken
Kommenter saken

Størrelsen betyr allt når det virkelig gjelder! av Per-Einar Eilertsen, peilert@online.no - 28.06.2010
   Først vil jeg utrykke glede over at allt gikk bra til slutt med våre medseilere på Hæringen. Uten Faxen som følgebåt ville kanskje resultatet vært værre. Dette er et eksempel på godt sjømannskap vi alle bør ta lærdom av. Selv seilte jeg Skinnfyken fra Kabelvåg til Skarberget igår. At sjøen tildels var grov, er nok ikke å ta hardt i. Etter Ingelsøy fikk vi også tungsjøen å slite med. To ganger etter hverandre rant båten løus. Vi kledde mastra i bunnen, uten vind i seilet. Da vinden tok tak igjen var det ingen styring på båten. Vi rannt ned i neste bølgedal i 12,5 knop. Vi klarte heldigvis å ta ihop nede før vinden fikk tak igjen. Hadde vi blitt liggende på tvers av vinden da den tok tak, hadde vi uten tvil gått rundt vi og. Selv for motor resten av turen brøt skavlene over en rekke ganger på tur hjem. Slik forholdene var igår, var det nok i meste laget for så små båter. Vi observerte Hildringstimen i det den seilte forbi straks etter, og så at de ikke hadde i nærheten av de samme problemer som vi fikk. Seks fot større båt gjør stort utslag når sjøen blir så grov. Jeg la merke til at når vi var nede i bølgedalene, så fikk ikke vinden tak i vårt "lave" seil, i tilleg til at vi ikke hadde tyngde til å sige igjennom og opp igjen. Hadde vi tatt klør igår, ville vi fått enda lavere seil, og fått problemer langt tidligere. Det var ikke vindstyrken som var ille, det var for grov sjø. Hildringstimen fikk ikke disse problemene, tildels er seilet høyere slik at vinden drar selv i bølgedalen. Men også tyngden og lengden holdt siget i båten. Ingen tvil at vi følte oss veldig sårbar over Vestfjorden igår.