 |
 |
 |
 |
 |
|
||||||
|
||||||
 |
||
|
| ||
|
Båtbygging i Salten - 2. artikkel Det kan se ut som det er vanskelig å dokumentere at samene bygde båter i området rundt Saltenfjorden, for eksempel i Saltdal. Det er likevel flere som problematiserer dette. Avsnittet om Raud den rame fra Godøy er et slikt forsøk.  Av Kjell Erland Pedersen 24. november 2006, kl.08:52 Bodin bygdebok kom ut i 1961. Den har ikke mye stoff om samene, men likevel er den innom begrepet ”samisk jernaldrer”. Kapittelet ”Bodins eldste busetting” er skrevet av Povl Simonsen. Han var tilknytta Tromsø museum og var mye innom samiske spørsmål i arbeidet sitt og forskningen si. Han er innom tanken om at samene er etterkommere etter steinalderfolket i nord (s 60). Han nevner også begrepet ”samisk jernalder”, et begrep som også er brukt av andre forskere. Den ”samiske jernaldreren” er tida mellom år 300 og 1500. Povl Simonsen nevner flere funn etter samisk bosetting. Han nevner to gravplasser, i Bunesvika under Koddvåg og i Knuskdalen under Skånland. I tillegg er det funnet løsfunn. Sivilagronom Knut Moe har skrevet kapittelet om vikingtida. Han gjengir historia om Raud den Rame, både slik den framstilles hos Snorre og slik den presenteres i muntlig overføringer. Han slutter av historia at skipsbyggingskunsten må ha stått høgt i Salten omkring år 1000. Han slår fast at skipet til Raud sjølsagt ikke var bygd sørpå. Olav Trygvasson var imponert. Han beslagla det, og det ble modell for Ormen lange og andre vikingskip. Olav Trygvasson og hans båtbyggere var ikke kjent med modellen. Skipet til Raud, Draken, må ha sett annerledes ut enn vikingskipene i Trøndelag og andre steder. Slik Snorre detaljert beskriver skipet, må det bl.a. ha hatt en anna fasong. Knut Moe tenker på Saltdalen og saltdalsfurua som den mest naturlige plassen og det mest naturlige materialet. Men Moe følger tankerekka si videre. Han stiller også spørsmål om hvem som kunne ha bygd et slikt fantastisk skip. Hvem var handverkerne? Han bruker ikke mye tid på å komme fram til at det sannsynligvis må ha vært samene i Saltdal eller langs Saltenfjorden som var båtbyggerne. Han nevner samene i følget til Raud, den kjennsgjerninga at samene dominerte innlandsbygdene langt ut i middelalderen og at samene var mestere for nordlandsjekta på 15- og 1600-tallet som mulige bevis for dette. Han avslutter kapittelet med følgende setning (s 109): Ett er i hvert fall sikkert, vi må regne med samene som et viktig folkeelement i vikingtiden.
|
