Her er du nå:  Hovedside  > Samisk båtbygging > "Bufarsjekta og sjøfinnene i Ofoten" - 2. artikkel15

"Bufarsjekta og sjøfinnene i Ofoten" - 2. artikkel15

Magnus Pettersen har en fyldig omtale av bufarjekta og sjøfinnene i Ofoten 1, bygdeboka for Ofoten. Han viser bl.a. til sjøfinnemanntallet for Ofoten i 1601 der det heter at det bygges jekter og båter på ”en 30 lester” (s 144). Det samme forteller Peder Claussen Friis om sjøsamene:

”bygge alle NordfarJachter oc Skibe hiemme hos dennem Sielfue paa
deres egen Bekostning for et temmelig Værd, som 1 ½ Daler for huer
Alen Kiøl i et Skib indtil 20 alne, men er Kiølen længer, da tage de 3
Daler for huer Alen Kiøl, indtil 30 Alne, huilket Skib kan bære 100
Læster Gods”

Dette er et bilde av ei jekt tatt i 1910.  Det er henta
fra Lofotbilder 1.  De jektene som ble bygd på 1600-
tallet i Ofoten kan ha sett slik ut.  Magnus Pettersen.
fortatter av bygdebøkene for Ofoten, regner det som
svært sannsynlig at den samiske båtbyggertradisjonen
i Ofoten går tilbake til 1000-tallet eller tidligere.  Sigurd
Slembe som fikk bygd to skip hos samene "inne i fjordene",
er en dokumentasjon på dette.


 

Av
Kjell Erland Pedersen   29. august 2006, kl.12:05

Magnus Pettersen mener at Peder Claussen Friis overdriver størrelsen. En oversikt over jekter fra 1652 viser at den gjennomsnittlige lasteevnen på Helgeland var 9 lester, Lofoten 15, Vesterålen 21, Andenes 23 og Salten 20 lester. Jektene i Troms holdt 13 ½ lest (s 145).

Med fortellinga av Snorre om Haraldsønnene som basis regner Magnus Pettersen det som sannsynlig at det har vært en ubrutt båtbyggertradisjon blant samene kanskje fra før 1000-tallet i Ofoten-området.

Pettersen nevner at Arendt Grape og Christian Ericksson fra jernverkene i Tornedalen var på besøk i Ofoten forvinteren 1673. De skreiv en rapport der de nevner at reinsamene fortalte dem at sjøsamene pleide å hogge virke til sine små båter og farkoster. De bemerket også at trevirket ble fraktet ned til fjorden med stor anstrengelse.

I 1617-18 ble det notert i lensregnskapet for Tjeldsund fjerding at det var funnet jernnagler i Langvågen i Efjord. Der heter det at Chlemmed Thorbennsen, en same, bygde ei lita fiskejekt. Det samme gjorde Poull Ollsen. Chlemmed Thorbennsen var også finnelensmann i Efjord. I 1619-20 lot Mickell fra Steinaværan ut mot Andfjorden bygge ei jekt i Ofoten.

Oversiktsbilde over de midtre delene av Efjorden med E6 som i overkant av bildet fosvinner nordover til Ballangen og Narvik.  Efjorden var i lang tid en del av Finnmórk, Sameland.  Her bygde bl.a.  Clemmed Thorbennsen og Poull Ollsen ei lita jekt.  Det er funnet båtsaum i Langvågen i Efjord.  Bildet er henta fra dette nettstedet:
http://www.geocities.com/tasaetherskar/Pictures/Narvik.htm

Magnus Pettersen nevner, liksom Torleiv Larsen, samen Anders Grimsen fra Herjangen som båtbygger. Anders Grimsen var også finnelensmann. Han var også i Skjomen og bygde båter. Så ramser Pettersen opp mange andre båtbyggere i Ofoten-området på denne tida: Oluf Joensen, Per Lauritzen, Per Svendsen fra Hallarvik, Lauritz Østensen fra Ballangen, Per Grimsen fra Skog, Svend Lauritzen, Hans Joensen, Anders Gundersen fra Hallarvik og Joen Joensen (s 148).

Samene Klubbe Laureds og Suend Tharraldsen bygde ei jakt for Kasper Joenssen på Miklebostad i 1631 (s 148). Magnus Pettersen antar at Klubbe Laureds, eller Knobe Lauritz, bodde i Klubbvika. Han nevner også flere som fikk bygd jekter: Mickel Andersen fra Andenes, Elluff på Slagstad i Senja (1620), Trond Olsen på Bergsøy i Senja (1630). Jekta til Trond Olsen var høvelig stor med en kjøl på 16 alen. I tillegg ble det levert til Bleik, Kvæfjord, Gangsås og Alsvåg i Senja. I Ofoten ble det i perioden 1618-1631 bygd minst 23 jekter og tendringer.

15 Magnus Pettersen, Ofoten I – Generell historie, Ofoten bygdeboknemd


Utskriftsvennlig
versjon


Kommentarer til saken
Kommenter saken

jekter i endring av mariann mathisen, mariann@nnfa.no - 17.10.2006
   Under bildet av ei jekt fra 1910 skriver forfatteren at slik kunne ei jekt fra 1600-tallet se ut. Dette er desverre veldig misvisende. Jekta på slutten av 1800-tallet hadde forandret seg mye både i størrelse og utforming siden 1600-tallet. jekta på bildet kan se ut som den er klavert eller kravellbygd, mens jektene på 1600-tallet utelukkende var klinkbygget. I tillegg skjer en del endringer i forhold til dekk, veng og lignende. Jekter fra siste del av 1800-tallet er også betydelig større enn sine slektninger på 1600-tallet. Når man fokuserer på de lange linjene i båtbyggertradisjonen må man være like oppmerksom på at det faktisk har foregått en god del endringer. Viser forøvrig til artikkelen "Jekteseilas og handelsvirksomhet" i Kysten 3:2006, og litteraturlista der. Med vennlig hilsen Mariann Mathisen Båtmuseet i Gratangen
"nettstedmedarbeider" av Kjell Erland Pedersen, kjellep@online.no - 19.10.2006
   Svar til Marianne Mathisen, Båtmuseet i Gratangen. Takk for kommentaren. Jeg har svært lite greie på det tekniske omkring båter. Det er derfor jeg skriver som jeg skriver under bildet av jekta: "De jektene som ble bygd på 1600-tallet i Ofoten kan ha sett slik ut." Jeg har ei anna målsetting enn det tekniske, noe jeg håper jeg har klart å formidle gjennom de 15-16 artiklene jeg har skrevet på nettstedet Hildringstimen. Jeg ønsker å bringe fram og samle stoff om det folket som "tapte" kampen om historia og om jekta og nordlandsbåten. Det er i dag ei enorm teknisk interesse for spesielt nordlandsbåten. Det bygges og det høvles, og båtentusiaster møtes på stevner der båtene studeres og måles. Mitt bidrag til jekta, tendringen og de ulike nordlandsbåtene er å samle alt det stoffet som faktisk allerede finnes og er publisert om samenes deltakelse i prosjektet.
flott arbeid av Mariann Mathisen, mariann@nnfa.no - 24.10.2006
   Du skal ha takk for at du har tatt det initiativet og at du viser frem all den viktige litteraturen som finnes på emnet. Vi er nok helt på linje når det gjelder å løfte frem også den samiske delen av kystkultur og båthistorie. Hilsen Mariann