Mange av de andre diktene i Nordlands Trompet kan betraktes som en reisebeskrivelse fra Helgeland i sør til Tromsø i nord.  Denne geografiske dikterturen som Petter Dass gjør, har en streng religiøs og moralsk undertone.  Det handler om å skikke sitt bo, så en er beredt når seilet en gang tas ned.

Etter Gildeskål vender Petter Dass blikket mot en fjord som åpner seg litt lenger nord, Beiarfjorden.  Denne fjorden og dalen har blitt betrakta som ei bumannsbygd, men i sin omtale beskriver Dass området som bebodd av bufinner.

Men inden for Gillesskaal aabnes en Fiord,

som Bejeren kaldes, hvis Egner og Jord,

De boende Finner betræder;

Et Folk, som sig nærer av Ager og Qveg,

Og haver saa vit frem for Lappen en Stræg,

De siunes lidt finer` i Sæder.

Bufinnen er og i sin Næring afskilt

Fra Lappen, som lever ellenest af Vilt,

Et Folk som er vant til at træle;

Dog bruges gemeenligt iblant deres Slegt

Et Maal af en synderlig sær Dialect,

Fraskillet fra Bumandens Mæle.

I Beyeren voxer en kostelig Skov

Av Fyrre og andet som giøres behov

Til Bygning, til Huser og Tømmer;

Der hugger Bufinden Planker og Bord,

Af hvilken de kiæckeste Jægter er giord,

som nogensteds flyde paa Strømmer;6

Denne diktpassusen gir mye interessant informasjon om samene, spesielt om næringsgrunnlaget til bufinnene, bygdesamene, på slutten av 1600-tallet.  Men her skal jeg bare vise til ar Petter Dass fastslår at bufinnene i Beiarn lager skipsplank av furuskogen i området og bygger jekter.  Dette er så allment kjent på Petter Dass’ tid, at han velger å nevne det som et typisk trekk ved Beiarn.  Beiarn har mange fine moer med god og fin furuskog.  Beiarn var også på 1600-tallet en fjord der samene hadde finneodel.7

Her er en utgave av Nordlands Trompet fra 1999,
2. opplag fra Aschehoug.  Her finner vi omtalen av
samene som bygde båter for salg i Beiarn, ei bygd
sør for Bodø (s 82, 83)

Det er viktig å ha klart for seg at Petter Dass svært sannsynlig ikke sjøl var i Beiarn.  Mest trolig har han sin informasjon fra presten i Gildeskål eller presten i Bodø.  Hvis han sjøl gjorde reisa nordover fra Helgland til Tromsø og tilbake, så tok han inn på prestegårdene på turen.  Med god mat og drikke ble han der oppdatert om lammenes almenntilstand.  Men en del kyndige på Petter Dass' liv, er av den oppfatninga at han i sitt 60-årige liv ikke bevega seg nord om Salten.