Raud den rame på Godøy - 1. artikkel
Går vi tilbake i historia noen hundre år etter møtet med Sigurd Slembe, møter vi kongen Olav Trygvasson på ei voldelig kristningsferd langs Nordlands-kysten. Han er blant anna ute etter Raud den rame fra Godøy i Saltenfjorden. Raud den rame var svært rik og mektig, og han er en stor blotkar og god til å trolle, som Snorre skriver. Han hadde også mange samer i følget sitt når han hadde behov for det.
Raud den ramme nekter å avsverge åsatrua si, og Olav Trygvasson gir han en voldsom død. Han dreper Raud med en orm og med glødende jern som han tvinger ned gjennom halsen på han.
Her er et kartutsnitt av et friluftskart for Salten utgitt av Nordland fylkeskommune, Friluftrådenes landsforbund og Fylkemannen i Nordland. Her kan vi se Saltstraumen og innseilinga til Saltenfjorden. På Godøy ved Saltstraumen skal den mektige háløyghøvdingen Raud den ramme ha hatt hovedsetet sitt på slutten av 900-tallet. Det jeg har satt fokus på i denne artikkelen, er det prektige vikingeskipet Draken til Raud. Sogeskriveren Snorre skriver at det var det vakreste langskipet i Norge. Spørsmålet i denne sammenhengen blir hvem som hadde bygd skipet. Når en kjenner til samenes kunnskaper i båtbygging fra denne tida, er det ikke spesielt dristig å si at det svært sannsynligvis må ha vært samene i en av innfjordene. Saltenfjorden var en slik samisk innfjord på denne tida. Det samme var Beiarfjorden.
Av Kjell Erland Pedersen
24. september 2006, kl.09:10
I etterkant tømmer han gården til Raud for verdier og han beslaglegger også hovedskipet hans, Draken. Snorre beskriver dette skipet fyldig: Det hadde en drake med forgylt hode. Skipet var på tretti rom, stort etter romtallet (s 186). Dette skipet var mye større og finere enn Ormen, skipet til kongen. På bakenden var det en bøy, akkurat som en spord. Begge nakkene og heile stavnen var gullslått. Kongen valgte å kalle båten for Ormen. Når seilet var oppe, likna det på vingene på en drake (s 188). Snorre sier at det var det vakreste skipet i Norge, og kongen seilte det sjøl sørover. Vel framme i Nidaros lor han bygge et nytt skip på Ladehammeren med Ormen som modell. Men det ble større og meir forseggjort og var på 34 rom. Det ble det beste og dyreste skipet som var bygd i Norge (s 193) og det fikk navnet Ormen lange. Den andre Ormen skifta navn til Ormen stutte.19
Dette er et bilde av en utgave av Snorres kongssoger
fra 1594. Snorre omtaler samenemange ganger i
forbindelse med deres samvirkemed det norske høvdinge-
kongesamfunnet. Han omtaler at samene bygde to skip for
Sigurd Slembe. Snorre omtaler også Raud den ramme og
hans kontakt med samene i Salten.Det er ikke spesielt
dristig å antyde at det varsamene som bygde det storslåtte
skipet Drakenfor han, skipet som Olav Trygvasson beslagla
og som ble modell for Ormen lange.
Bildet er henta fra heimesida til Deichmanske
bibliotek.
Spørsmålet en kan stille seg er hvor Raud den rame fikk laga skipet sitt og hvem som bygde det. Raud hadde god kontakt med samene. Han hadde mange samer i følget sitt når han trengte det, som det står. På denne tida var de indre delene av Saltenfjorden Finnmork, landet der samene bodde. Det er ikke en spesielt dristig tanke å antyde at det var samene i Saltdalen eller i Beiarn som bygde ormen for Raud den rame.
19Snorre Sturluson, Norges kongesoger, Den norske bokklubben 1989 4. opplag, s 186-188, 192-193
|
