Fornorsking
Etter hvert som kyst- og sjøsamene ble fornorska og forsvant som eget folk, kan det være at nordmenn overtok denne tradisjonen. Eller det kan også tenkes at samene fortsatte denne tradisjonen, men nå som etniske nordmenn. Det er også en mulighet at nordlandsbåten som vi kjenner den i dag, ble et fellesprosjekt for samer og nordmenn. Langs kysten levde samer og nordmenn stort sett side om side, men likevel atskilt. Det er ikke kjent at samene deltok i jektefarten til Bergen med tørrfisk med egne båter, men de hadde bygd mange av jektene som ble brukt i farten.¹

Ottar fra Hålogand
Museumslektor og redaktør av Bårjås (seil), Lars Børge H. Myklevold, viser i en artikkel at samene må ha hatt havgående båter før Snorre forteller om ”furua fra Hálogaland”. Han tar for seg den kjente beretninga om den håløygske høvdingen Ottar. Ottar levde godt av handel med og skattlegging av samene. Samene var pliktige til å levere bl.a. skipsreip av kval- og selhud. Myklevold trekker den konklusjonen at samene derfor må ha eid, brukt og bygd båter som egna seg til fangst av kval og sel.¹¹

Dette er et kjent bilde av to samer som har vært på småkvalfangst.  Bildet er henta fra heimesida til Salten museum. 
Bildet er fra ei langt anna tid enn Ottars beretning.  Fangsten skjedde i 1902.  Det er samene Petter og Kaira Nilsen
Koljok som har skutt en springer.  Småkvalen ble tatt i land ved Mistenfjorden mellom Kjerringøy og Festvåg i
nåværende Bodø kommune. 
Hvis en tenker seg at en kunne fange til dels større kval enn den på bildet, må den ha blitt drept på feltet og slept inn
til land for partering.  Det kan se ut som det kan ha vært mulig å få dette dyret i båten og likevel berga seg.

Informasjonen om samene er fra om lag 890. Det som gjorde at den er blitt kjent, er at han besøkte Alfred den store som var konge i Wessex, etter å ha vært innom Skiringssal og Hedeby. Kong Alfred holdt på denne tida med å få oversatt til gammelengelsk den latinske ”verdenshistoria” skrevet av den iberiske presten Paulus Orosius fra 300-tallet. Den hadde navnet Historiarum adversum Paganos Libri Septem. Kong Alfred mangla materiale om Nord-Europa og fikk føyd til det som Ottar fortalte han. (Heimesida til Alfred Bertelsen).

Dette bildet illustrerer reisa Ottar hadde gjort før han kom til kong Alfreds hoff - fra høvdingesetet i Hålogaland til Kvitsjøen og
bjarmene, deretter tilbake langs heile norskekysten til handelsplassene Skiringssal og Hedeby før han la kursen over mot England. 
Bildet er henta fra Wikipedia, et internett-leksikon som er sjølredigerende.

Beretninga blir karakterisert som bemerkelsesverdig (Bertelsen). Den er spesiell ved at den er ei samtidig beretning. Historia er kort og er tolka og nytolka av mange forskere. Det hevdes at den gir meir sann historisk kunnskap om samene og deres relasjoner til det háløygske høvdingesamfunnet enn for eksempel Snorres kongesagaer. Beretninga finnes på denne internettadressen: http://www.ucalgary.ca/UofC/eduweb/engl401/texts/ohthtext.htm

Her er den skrevet på gammelengelsk, og en del av den har parallell oversettelse til moderne engelsk. Resten har henvisning til ei ordliste.


Bårjås (bølge) er magasient til Árran, det lulesamimiske senteret på Drag
i Tysfjord.  2005-nummeret har mye stoff om lulesamene og havet, bl.a.
båtbygging.