 |
 |
 |
 |
 |
|
||||||
|
||||||
 |
||
|
| ||
|
Er nordlandsbåten samisk? Det har i lange tider vært kjent at samene bygde båter. Det er flere forfattere som har berømmet dem for dette. Det gjorde sagaskriveren Snorre Sturlasson og dikterpresten Petter Dass. Sjøsamene bodde i innfjordene fra Trøndelagskysten til russegrensa. De bodde der furua og grana var størst og best.  Av Kjell Erland Pedersen 19. april 2006, kl.08:59 Stoffet som presenteres nedenfor er ikke ferdigskrevet per dato. Det betyr at jeg holder på å leite etter stoff. Leseren vil oppleve at teksten kan forandres etter hvert, og den kan bli redigert. Det betyr at tekst og bilder kan flyttes fram og tilbake etter hvert som jeg ser at noe hører mer sammen enn anna stoff.
Båttradisjoner i Nord-NorgeBåtbyggertradisjoner har en hatt langs heile Nord-Norges-kysten, i Bindal, i Rana, i Beiarn, i Saltdal, i Tysfjord, i Vesterålen, i Ofoten, i Malangen, i Karlsøy, i Kvænangen og i Finnmark. Det var furuskogen som i hovedsak var det fysiske grunnlaget for denne båtbygginga. Samene bygde båter til eget bruk og de solgte dem til nordmenn. Langs denne lange kysten, der havet, innlandssjøene og elvene ga mat i grytene og båten var det hendigste framkomstmidlet og transportmidlet, var det et enormt behov for båter. Hvem ”eier” nordlandsbåten?Nordlandsbåten blir av de fleste sett på som en fellesbåt, ei syntese av mange båttyper. Det var et enormt behov for båter både til transport og til fiske. Disse båtene ble bygd inne i de fleste fjordene og også ute på øyene. Nordlandsbåten sies å være et 1800-tallsprodukt, men at den bygger på tidligere tradisjoner. Noen ønsker å trekke denne tradisjonen heilt tilbake til vikingeskipene. De forskjellige utgavene av nordlandsbåten har per definisjon blitt oppfatta som den nordnorske fiskerbondens eiendom og skaperverk. Hvis det er slik at samene også bygde båter, og at de kanskje stort sett var alene om dette i en lang periode i Nord-Norge, så er det ikke urimelig at de får del i denne båten og historia. Alle folk, om de er samer eller nordmenn, har behov for ei historie. Det som synes underlig er at samene ikke tidligere har blitt gitt noe særlig av æra for den nordnorske båtkulturen. Nordlandsbåten er småfolkets produkt. Kilder og dokumentasjonNår en skal leite etter samenes båter, er det flere veier å gå. En må finne steder der samene bodde og en må finne steder der båter ble bygd. I skattelistene og folketellingene finner en hvor samene bodde, hvem som var samer, og en kan også finne hva de hadde til levebrød. I skattelistene er det i hovedsak jekter og tendringer som er nevnt. ”Nordlandsbåten” nevnes i liten grad. Årsaken til dette er at det sannsynligvis ikke ble betalt skatt av disse båtene. Det ble antakelig bare betalt skatt når de ble solgt videre, for eksempel til nordmenn i Lofoten. Arkeologisk materiale er også ei kilde til kunnskap om fortidig båtbygging. Det er funnet rester etter flere båter i myrene lang kysten. Oppgaven blir da å tolke disse båten. Hvem kan ha bygd dem? Var det slik at samene hadde spesielle byggetekniske kjennetegn på sine båter, og var det det samme med nordmennene? Vi skal være klar over at det var et nært samvirke mellom samer og nordmenn langs kysten og at etniske kulturtrekk kunne flyte begge veier. Når en skal tolke noe etnisk, er det lett å bli skjematisk. Det er lett å bli dogmatisk og ty til klisjeer. Historisk har det blitt stilt og faktisk ennå i dag stilles det større dokumentasjonskrav til den samiske historia enn den norske og norrøne. Andre kilder til kunnskap om samisk historie og båtbygging er samtidige rapporter. Som kjent var samene et skriftløst folk langt opp i moderne tid. De skriftlige kildene er derfor norske, norrøne, svenske, finske eller russiske. De er skrevet av majoritetskulturen for majoritetskulturen. De er skrevet stort sett for å leses av myndighetspersoner.
|
|
Nordlandsbåtbygging i Nord Norge. av Gunnar Eldjarn, gunnar@eldjarn.no - 11.05.2006 Du glemte å ta med fjordene i Troms som byggesteder. Vi kjenner godt til nordlandsbåter bygd i Malangen, Balsfjord, Lyngen, Nordreisa og Kvænangen. På Kvaløya ble det og bygd båter for rundt 100 år siden. Om det ble bygd noen båter på Senja er jeg usikker på. |
|
Nordlandsbåten samisk? av mariann mathisen, mariann@nnfa.no - 07.07.2006 Hei - flott engasjement og tiltak. Det må være litt forhastet å si at nordlandsbåten er et 1800-tallsprodukt, den strekker seg definitivt lengre tilbake i tid. Hvis ikke bør det finnes en annen båttype som man drev fiske med fra 1300 til 1800. Her vil jeg først og fremst vise til Gunnar Eldjarn og Jon Godals 4binds verk om Nordlandsbåt og åfjordsbåt. Den store nordlandsbåtreformen som kom i første halvdel av 1800-tallet, sannsynliggjør at krumstevningen som er den eldre nordlandsbåttypen har vært i bruk over lengre tid. Ellers anbefaler jeg å lese Arnved Nedkvitne "Mens jektene seilte og bøndene for" 1500-1750, og Asbjørn Klepps "Nordlandsbåten og båter fra Trøndelag". I sommer kommer også Saltdalen Båtbyggerhistorie ut, et av de mest dominerende områdene innen nordlandsbåtbygging. Nordlandsbåten - både som krumstevning, men også som den nyere båttypen av 1860 strekker seg gjennom hele Nord-Norge. Båten blir både bygd og brukt av nordmenn, samer og kvener(kilder kun fra 1800). Særlig ser vi dette på 1700-1800-tallet. Det er gjort lite forskning som med sikkerhet kan si noe om hvilken etnisk gruppe som "oppfant" båttypen. jeg synes det er viktig å understreke at opprinnelsen ikke nødvendigvis er den eneste og viktigste vinklingen på emnet. Noe som er minst like spennende er hvorvidt samer, nordmenn og kvener utvekslet kunnskaper både om bygging og drift og hvordan dette kan sees på som en felleskulturell sfære. I Ola Graffs avhandling om sjøsamisk joiketradisjon finner vi noen strofer av en joik om han sjørokk høvedsmann. I disse strofene fremholdes de samme ferdighetene til å mestre en båt som hos norske fiskere. Hvorvidt en nordlandsbåt kan betraktes som en og samme båttype over tid og med variasjoner er forøvrig et interessant diskusjonstema. Ellers er jo den samiske basken og en interessant båttype, se Varanger samiske museum blant annet. Jeg anbefaler også en tur til Båtmuseet i Gratangen for en diskusjon om emnet, en titt på en del ny litteratur i vår museumsbutikk og ikke minst vår utstilling av nordlandsbåter. Med vennlig hilsen Mariann Mathisen Museumskonservator Båtmuseet Nordnorsk fartøyvernsenter og Indre Sør-Troms Museum tlf 770 20 370 |
|
Svar til Mariann Mathisen av Kjell Erland Pedersen, kjellep@online.no - 19.10.2006 Det er klart at nordlansbåten som konkret båt har røtter lenger tilbake enn 1800-tallet. Det er vel ingen som er i tvil om at "nordlandsbåten" er "den samme" båten som ble bygd og brukt i hundreårene før, med visse modifikasjoner og endringer. Årsaken til at jeg formulerte meg slik er at jeg oppfatter begrepet nordlandsbåt, terminologien nordlandsbåt, som et 1800-tallsprodukt. Dette er foreløpig en følelse jeg har. Grunnen til at jeg sier det slik, er at jeg ennå ikke i de skriftlige kildene har sett ordet "nordlandsbåt" brukt, verken på 1700-tallet eller 1600-tallet. Der omtales jekta og tendringen. De andre båtene, altså "nordlandsbåtene", omtales gjerne bare som båter, mindre båter etc. Jeg har faktisk sett ordet finnebåt brukt om nordlandsbåten, men det er sannsynligvis fra slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Jeg oppfatter begrepet nordlandsbåt som et nasjonsbyggingsbegrep, et begrep som skal styrke den nord-norske identiteten, kanskje som en del av den norske identiteten og bygginga av den norske nasjonen på 1800-tallet. Dette er et veldig interessant spørsmål. Når dukka begrepet nordlandsbåt opp? Hvem brukte det først og hva var motivet |
