Her er du nå:  Hovedside Samisk båtbygging

Samisk båtbygging

Båtbygging i sammenheng med etnisk identitet, er et tema som har blusset opp i den senere tid. I Gratangen forskes det på temaet, i Nordlys diskuteres det med sterke følelser, Bårjås - det Lulesamiske senteret Àrrans årsmagasin har hatt artikler om samene som båtbyggere, og nå kaster Hildringstimen seg på bølgen... Her er link til Kjell Erlands side
 

Av
Admin   11. april 2006, kl.15:31

Det er Kjell Erland Pedersen, lokalhistoriker fra Harstad, som får slippe til med egen spalte under Prosjekter (i venstremenyen her). Han har samlet dokumentasjon som i stor grad underbygger den samiske innflytelsen på noe vi har regnet som det norskeste norske.

I Ofoten har Magnus Pettersen i sitt prakthistorieverk, Ofoten I, II og III, i allefall dokumentert utstrakt jekte- og tendringsbygging. Det faktum at det kun var store båter det skulle skattes for uttak av skog for, forteller oss ikke mengden av mindre båter som var bygget av de samme folkene. Og folkene vi snakker om, er i manntall og lister kalt "finner" og "sjøfinner".  

Følg med på Kjell Erlands artikler som han legger ut etter hvert som hans tid strekker til.

Utskriftsvennlig
versjon


Kommentarer til saken
Kommenter saken

Dette er en kommentar til saken av Anders Øgsnes, adm@hildringstimen.no - 11.04.2006
   Dette er kun for å vise hvor lett det er å kommentere sakene.
Samisk båtbygging av Ivar Bjørklund, ivarb@tmu.uit.no - 10.05.2006
   Det er nok ingen i dag som ser omfanget av den samiske båtbyggingen. Problemet er at vi har som utgangspunkt at samene var et fåtalls mennesker som bodde på noen bestemte steder. Så bruker vi skriftlige kilder - gjerne sagaene - for å slå fast at de var "spesialister" på båtbygging og prøver så å finne frem til samiske særegenheter i så henseende. Situasjonen er imidlertid den at samene utgjorde befolkningsflertallet i Nord-Troms og Finnmark helt inn på 1800-tallet. De var som folk flest i landsdelen sysselsatt med fiske og husdyrhold og trengte nødvendigvis båter til formålet. Nordlandsbåten var tilstede i mer eller mindre alle hushold langs kysten, det være seg samiske eller norske. Også i de samiske bygdene var der noen som spesialiserte seg på båtbygging - som i de norske. Det ble mao. bygd nordlandsbåter i hver eneste fjord fra Bindalen til Grense Jakobselv. I alle disse fjordene var det jo tilgang på furuskog. Et eksempel kan jo være forholdene i Kvænangen - en av de mange store fjordene nord for Malangen. En av de siste store båtbyggerne i denne fjorden var Isak Mathisen (Lohkkal-Issat, 1812-1890) som bodde på øya Nøklan. Han bygde rundt 100 åttringer i løpet av sitt liv, i tillegg til mange småbåter. Slik var det i alle fjordene, teknologien var mer eller mindre felles for både samer, nordmenn og kvæner. Hvorvidt noen båter var "samiske" blir et lite fruktbart spørsmål. man bygde sine båter ut fra brukerens behov i hverdagen - og ikke ut fra vedkommendes etniske tilhørighet. Men noen trekk levde nok lengre i de samiske områdene. Sying av båtbord er et eksempel og hugde bord er et annet. Det var jo først med vannsaga inn på 1800-tallet at sagde båtbord ble handelsvare. Vi kan derfor konkludere med "samisk båtbygging" fant man alle steder hvor samer var bosatt - og det var som kjent svært mange (for ikke å si alle) steder i landsdelen.