Her er du nå:  Hovedside På rett kjøl

På rett kjøl

Nye lover og forskrifter om næringsdrift i småbåter
Det er hyggelig lesning for oss som sysler med næring i det små i våre skrøpelige farkoster. Skipssikkerhetsutvalget hadde mandatet "fullstendig revisjon av sjødyktighetsloven og utarbeide utkast til ny tidsriktig lov", og leverte sin innstilling 30. juni i år. Les utdrag her.
 

Av
Admin   30. november 2005, kl.09:01

Hele utkastet finner du her: http://www.odin.dep.no/nhd/norsk/dok/andre_dok/nou/024001-020011/dok-nn.html
Vi håper nå at folk i vårt miljø kan være på banen som høringsinnstans.

Her er punkt 6.4.1.2 - side 78:

6.4.1.2 Mindre skip i næringsvirksomhet
I medhold av sjødyktighetslovens bestemmelser (se foran kapittel 3, punkt 3.4.4) er det gitt en rekke forskrifter som bare gjelder for skip under 24 meter. For passasjerskip kan nevnes forskrift 15. juni 1987 nr. 505 om bygging, utrustning og anvendelse av passasjerfartøy opptil 15 meter største lengde og forskrift 22. desember 2000 nr. 1574 om tilleggskrav for manøvrering, styringsdyktighet, utrustning og operasjon av hurtiggående passasjerfartøy under 24 meter i innenriks fart. For fiskefartøy er slike bestemmelser gitt bl.a. i forskrift
15. oktober 1991 nr. 708 om bygging og utrustning av fiske og fangstfartøy fra 6 meter og opptil 15 meter største lengde og forskrift 3. oktober 2000 nr. 985 om kontroll av fiske og fangstfartøy fra 10,67 meter til 15 meter største lengde. Når det gjelder lasteskip, er regler for mindre skip gjerne gitt i de samme forskriftene som for større skip.

For mindre skip til bruk i næringsvirksomhet finner utvalget det på den annen side klart at en ny skipssikkerhetslov i utgangspunktet fullt ut må komme til anvendelse på dem. Problemstillingen er her om det kan være behov for helt eller delvis å gjøre unntak fra lovens regler, eventuelt å gi andre regler enn det som gjelder etter loven. I utvalget har det vært en viss diskusjon om de unntak fra sjødyktighetsloven som i dag gjelder for mindre skip i næringsvirksomhet er hensiktsmessige. Her er forholdet at Sjøfartsdirektoratet har valgt ikke å underkaste arbeids og foringsfartøyer under 15 meter ordinær offentlig kontroll. For fiskeog fangstfartøyer mellom 10,67 og 15 meter er kontrollen overlatt til rederi/skipsfører og til godkjente foretak (se om begrepet foran under kapittel 3 (pkt. 3.5.5), men slik at Sjøfartsdirektoratet skal ha rapport der dette foretaket oppdager feil og mangler som påvirker fartøyets sjødyktighet.

Direktoratet kan da etterprøve kontrollen og eventuelt holde fartøyet tilbake. Det er også gjort særordninger for passasjerskip som fører færre enn 12 passasjerer, ved at de kan få tillatelse av Sjøfartsdirektoratet til såkalt begrenset passasjerbefordring istedenfor full sertifisering.

Utvalget er enig om at det er nødvendig å åpne for at skipssikkerhetsloven må kunne fravikes når det gjelder mindre skip i næringsvirksomhet, eventuelt at det kan gis særregler for slike skip. Utkastet til skipssikkerhetslov er først og fremst skrevet med sikte på større skip, og det er ikke gitt at reglene vil passe like godt på alle punkter for de mindre skipene. Utvalget peker også på at det internasjonale regelverket som lovutkastet og de tilhørende forskriftene bygger på, normalt ikke vil få anvendelse på slike mindre skip. Utvalget finner likevel grunn til å presisere at i den utstrekning det er snakk om å fravike lovens regulering, må det være et minimumskrav at den som har sitt arbeid om bord er sikret en tr ygg og sikker arbeidsplass. Departementet må derfor ved forskriftsarbeidet nøye tenke gjennom hvordan dette kan oppnås gjennom alternative løsninger til de regler som det gjøres unntak for. Utvalget antar for øvrig at det først og fremst er andre regler for selve tilsynet som er aktuelt, og vil understreke betydningen av at det i denne sammenhengen oppstilles regler som samlet sett betyr at tilsynet ikke svekkes. Utover det som nå er sagt, finner utvalget det ikke riktig å gå inn på hvordan et regelverk tilpasset slike mindre skip må utformes for å få en god balanse mellom et hensiktsmessig regelverk og et velordnet

Utskriftsvennlig
versjon


Kommentarer til saken
Kommenter saken