Her er du nå:  Hovedside Vestfjordseilasen og Skottpeisingen 2005

Vestfjordseilasen og Skottpeisingen 2005

Årets vakre eventyr på Nordskot begynte noen dager før selve regattaen. I nydelig sommervær møttes Nordlændingen, Hildringstimen, Grytir og Braute på Tranøy på Hamarøy. Derfra var det samseiling (i nesten blankstilla..) Ned til Nordskot og regatta. Denne reportasjen kommer nok i seineste laget - men kommer nok godt likevel - slik at vi i allefall har det i arkivet...
 

Av
Admin   19. august 2005, kl.15:49

I Straumhavn, under Hamarøyskaftet, hadde vi en trivelig kveld rundt bålet, etter å ha hekta på Vågar i følget. Dermed var vi fem båter som morgenen etter la avgårde videre til Nordskot. Der ble lite vind denne dagen også, men vi la inn en stopp på Løvøy, hvor vi fikk stedets historie i korte spennende resymè. Fantastisk sted!

Torsdags kveld foregikk på Nordskot, hvor hele 12 store nordlandsbåter hadde møtt frem til fredagens "Skottpeising". For dem som trenger forklaring på navnet, er det hentet litt fra stedets navn - Nordskot, og Skotstinden som ruver majestetisk over startområdet og bygda. Denne er opphavet til vannvittige kastevinder, som til og med Eilrt Sundt beskriver i "Paa havet" - (Folkevennen, 1862, s. 329-362 - http://www.rhd.uit.no/sundt/bind7/eilert_sundt_bd7.html): 

I Skots-tinden, et fjeld ude mod havet i Stegens præstegjeld, er der flere skar eller fordybninger, hvor sydvestvinden trænger sig igjennem med frygtelig kraft, så den falder som en hvirvelvind ned på et enkelt sted lige i leden eller det almindelige farvand. På reise til Lofoten komme 5 Helgelands-både her forbi, 2 mand i hver båd. Enten have de ikke hørt om Skots-tinden, eller ikke nøie nok kjendt det farlige sted, eller ikke fundet veiret den dag betænkeligt - men med et falder hvirvelvinden ned over dem og fælder bådene, så de bleve liggende i en kreds, med mastetoppene ind ad og næsten berørende hinanden. Der kom hjælp til og reddede 5 af mændene; de andre blev. 

I nyere tid er disse vindkastene også blitt omtalt som "Skottpeising". I tillegg, som gode nordlendinger vi er, vet vi at en peising betyr en skikkelig trøkk - full peising

Så til Regattaen.
I år var den delt i to - en rein roregatta for å komme seg ut til startstreken ute ved Kjuklingen, og en rein seilregatta ut til Flatøya fyr. Opprinnelig skulle der være en retur-del tilbake til Nordskot, men tapet av vind gjorde at vi avlyste denne biten til fordel for en tur i land på fyret, og havrettsbord på Nordskot.

Under roetappen (ca 1 nm) rodde 4-roringen og Åttringen som forventa ifra storbåtene. Braute som er godt vant med roing kom godt ut. Heggvin rodde med stor sportsånd og i gjennomsnitt tok det en liten halvtime for storbåtene, dvs gjennomsnittsfart var på over 2 mil.

Seilassen starta i klinkhammerstille, men heldigvis i medstrøm. Vågar valgte feil side på kryss og tapte en del på dette. Etterhvert kom der en liten drager og manøverne ble utført. Opp under Flatøya løya vinden igjen og det litt sjansespill. Hildringstimen som hadde ledet til ett steinkast fra målstreken ble liggende helt i vindstilla, mens Grytir og Heggvin seig inn på et lite vinddrag. Samtidig kom Frøya og Nordlendingen opp fra andre sia av øya i den nye vinden som hadde dreid. Hildringstimen som lå så godt an, havnet til slutt på nest siste plass.

Først i mål var Heggvin, etterfulgt av Grytir og Frøya. Det var bra at båtene holdt ut, selv om det tok laaaang tid å komme seg i land på Flatøya.

Der kommer noen bilder her etterhvert.


Utskriftsvennlig
versjon


Kommentarer til saken
Kommenter saken