Munin heter egentlig Nye Munin, fordi der finnes en gamle
Munin. Den er 42 fot og bygget i -89 av Einar Borgfjord. Den er bygget etter
oppmålstegning av Ålen, en kjent åfjordsfembøring som Bernhard Færøyvik fikk målt
opp før den råtnet bort. Den har mange søsterskip, som alle er bygd etter disse
tegningene. Grunnen til det er at der kun finnes en bevart åfjordsfembøring, en liten en
som står på Sverresborg i Trondheim. Så finnes der en oppmålstegning til som Kristian Kielland har laget, men ettersom Ålen var kjent for å være en god båt, og båten på Kiellands tegning er ukjent , så er det Ålen som er blitt kopiert. (Ut fra tegningene synes jeg Killandbåten ser penere ut, med mer markert spring og litt annen stevnevinkel) De to første hette Ørn og Ravn og ble seilt over til Island som gave i forbindelse med 1000-årsjubileet der borte. Det var en prestasjon det står respekt av. De fikk storm underveis med 10 meters bølgehøyde. Ingen av mannskapet hadde mye erfaring med råseilbåter og i hvert fall ikke i slikt vær. Jeg tror kanskje lykka var bedre enn forstanden, de kom i hvert fall velberget over. Så ble det bygd to til, Hugin og Munin. Disse første båtene var nok mindre tradisjonstro enn hva som ble tilfellet etterhvert.
Der var lagt inn flere bordganger, og band og lot var laminerte. Stående rigg var av polyester. Men gamle Munin viste seg som en god sjøbåt selv om den ikke var av de raskeste. Men limet løsnet etterhvert og den trengte restaurering. Einar Borgfjord bygde flere båter sammen med Johan Hårstad, i følge Godal/Eldjarn den siste tradisjonsbærer for åfjordstradisjonen og representant for den ledende båtbyggerslekta i Åfjord.
Einar bygde så Nye Munin og gamle Munin ble solgt. Munin er derfor også bygd etter utsettmålene for åfjordsbåt, og det er brukt røtter og greinkroker i stedet for laminering. Slik sett markerte den noe nytt, og de kopier som er bygd etter den, og som Einar har vært mester eller konsulent for( Braute, Søblomsten, Skårungen) er alle sammen langt nærmere slik vi må tro de originale åfjordsfembøringene virkelig var. De er alle sammen gode seilere, og i mine øyne ser de penere ut enn tegningen av Ålen.Der er i tillegg laget en til kopi som jeg tror Olav Tømmerstigen (tidligere elev ved Fosen tror jeg) var mester for. Det er Siglurd, som Frode Bjøru eier. Den er nok mer en representant for den tidlige typen kopier.
Munin har ikke motor. Den har stående rigg av tjærehamp, løpende rigg av hamp. Seilet er av lin, toppseilet av bomull, tilsammen 42,2 kvadrat, (det hadde den i hvert fall i -96). Den eies av familien Godal, og har vært stasjonert både i Tromsø og ved Fosen.Der er foruten disse som er nevnt bygd flere større båter, også med speil og veng, ( en vengbåt på 35 fot lyder navnet Hildring), men det kan jeg komme tilbake til senere.
Bildet viser Munin i samsegling med Grytir. (Klikk for
større utgave)