Frøya ble bygget av Ronald Nicolaisen og hans
partner, John Drevland i 1993. Frøya er en utmerket seiler, og har vunnet flere regattaer. På denne siden har vi lagt ut linker til bilder fra bygginga.
Ronald har forklart bildene punkt for punkt under. Nyt bildene!
- Første bildet viser meg som arbeider på baklottet.
- Baklottet er ferdig.
- Framlottet er ferdig. Vi begynte på dette den 14. april 1993.
- Framstevnet er kommet på.
- Røyset er omtrent ferdig.
- Man bruker loddsnor for å sikre seg at røyset blir beint, og at stevnene står i lodd.
- Jon finpusser på kjølgattet(renna i kjølen). Vi er kommet til 25. april.
- Oppbordinga er begynt. Bakre kjølbord er satt på for prøving.
- Botnet er nå ferdig, dvs, kjølbord, nersandhals, øvsandhals og breihals er kommet på. Jeg driver å former bakerste botnband.
- Vi har fått opp tre bordganger til, (tre omfar), og det er nerremma, nermellomremma, øvmellomremma. Vi er nå kommet til 20. mai. Vi har jobbet iherdig. Jeg står opp og er i gang kl 6 om morgenen og får et par timer før jobb. Vi holder på utover ettermiddagen og kvelden. Det er vår og lyst, og det er som en rus. Opprinnelig plan var å ha et skrog som kunne flyte før Einar skal inn igjen i naustet utpå høsten, men vi begynner å skjønne at vi kan klare å bli ferdig med hele jobben i løpet av sommeren.
- Nå er øvremma også kommet på og vi er i gang med mer innved. Fremst i båten kan man se at fotstøa og skottronga er ferdig felt, og også en god del av bandskautene er kommet på plass.
- Oppå øvremma står lyrodden som skal avslutte linja opp mot stevnet. Det er nå båten ligner mest på et vikingskip.
- Trenaglene som bandene festes med. I midten står en kile,åretta.
- Nå er esingen (den lista som går langs øvremmas øverkant)kommet på plass, det samme er lyroddene og innveden unntatt beter og opplengere. Vi er kommet til 10. juni.
- Så er det ripa. På bildet er framripa på til prøving. Vi begynner bak, så bakripa er allerede på. Vi tok mellomstykket(mehuda) til slutt. Det er litt enklere å tilpasse da.
- Nå er ripa på plass, og vi holder på å tilpasse betene. Jeg driver å feller en betatå. Betasnellene er på plass. De er dreiet og pyntet litt.
- Jon holder på å økse en betatå.
- Utvendig kan vi se at teina (den lista som går utvendig langs øverkanten av ripbordet) er kommet på plass. Svingen i ripbordet er svært viktig for utseendet til båten. Det var heldigvis det første Einar sa da han kom for å inspisere: "Fint ripbord".
- Nå er festbeten og jomfrua kommet på plass. Det samme er overløpet dvs vaterbord, snerting og tollgang. Tollklossene er felt ned og står til liming (de spikres fast også). Mastefisken er også kommet på.
- Så er løftingen kommet på. Vi var opptatt av at den skulle være lav og lite ruvende. Vi syntes det så penest ut, og vi var ute etter å få en skarpseiler som ikke skulle bli unødig heftet på bidevind. Komforten måtte komme i andre rekke.
- Jon har begynt å male. Frøya var ble malt i de gamle Velfjordfargene, slik som de er malt på den gamle åttringen som står på bygdetunet. Han som malte dem sa: Slik var båtene i Velfjorden før i tida. På bildet ser vi at kryss-stokken er kommet på .
- Jon er kommet rundt med malinga og er såre fornøyd. De innvendinger jeg måtte ha hatt er effektivt nedkjempet, og jeg må innrømme: Frøya er blitt gild. Særlig den kromgule stripa utvendig er egen, jeg har ikke sett den noe annet sted.
- Der skal tjærebredes også. Vi bruker utelukkende tjære og rødsprit som vi synes gir et pent resultat.
- Det er den 24. juli og Frøya skal sjøsettes. I ettertid har jeg angret på at vi ikke gjorde mer festivitas ut av det, for det hele var ganske nøkternt. Men vi var slitne, og hadde nok med å bli ferdig, for vi mente å få den med på Nevernesregattaen. Det holdt så vidt.
- Så er den kommet på vannet, og vi tar den første rotur.
- Det er den 25. juli og regatta på Nevernes. Vi slo ihvertfall Einar, og det har vi fortsatt med, i alle fall når vi seiler regatta.
